Det er en tigger i veien…

Jeg syns alltid det er trist å se tiggere. Om det er på gata , utenfor butikken eller på kjøpesenter og jeg bruker å gi det jeg kan. Sjelden penger men mat eller ting som varmer. Det er en dame fra Romania som sitter i nærheten av her jeg bor og ho traff meg veldig. Med så triste øyne og timesvis ute i regnet med en liten plakat hvor hun ber om hjelp. Hun sitter der som en ensom blomst eller et ensomt tre. Fargerik og smilende men smilet når ikke øynene hennes.

Ja jeg skjønner at det kan være kriminalitet. Jeg er ikke blind for det, men uansett årsak skal ingen måtte sitte timesvis i regnet. Og er det en «jobb» så må det være en av de kjipeste jobbene. Jeg har snakket litt med ho og på dårlig engelsk og med blanke øyne , så fortalte ho at ho hadde 2 små gutter i Romania. De aller fleste kommer hit for å bedre livssituasjonen i hjemlandet og for å prøve å skape et litt bedre liv for familien sin. Det kan være menneskehandel, det kan være organisert kriminalitet eller det kan rett og slett være en mamma som prøver å gjøre det hun kan for guttene sine. Men det har ingenting å si for meg. Det er et menneske som sitter på asfalten. Som er kald og som er våt. Og ingen skal behøve å ha det sånn. Men det er livet for så utrolig mange.

Jeg hekla votter til henne og hun ble så glad så nå er prosjekt votter til barna i gang. Det koster meg så utrolig lite men jeg håper det kan varme dem litt. Og samtidig sprer jeg litt regnbuer ovet landegrensene.

Mens jeg sitter hjemme i min varme stue så sitter hun der nede hver dag. I 7-8 timer uansett vær og det er så utrolig trist å tenke på. De fleste går rett forbi uten å se hennes vei. Kanskje vi er for vant til å se at de sitter der ? Og at vi har nok og ikke orker å ta inn mer smerte i verden?

Jeg har hørt folk si at de heller handler et annet sted for å slippe å gå forbi tiggere. Og da må det berøre noe tenker jeg. Noe som gjør at de syns at det er vanskelig å gå forbi. Men kanskje de i dag bare trenger at du ser dem? Et lite nikk og et lite smil ? Det kan vi vel få til alle sammen. Det krever ikke annet enn å åpne hjertet litt.

Jeg vet ikke. Men jeg vet det er så mye tristhet og sorg i verden at det ikke kan skade å gi bittelitt glede. Et smil eller et blikk. Et tegn på at vi som går forbi ser hu. Det må være så utrolig vondt å ikke bli sett og så liten man må føle seg. Kanskje vi bare skal åpne hjertene våre bittelitt og se litt rundt oss. Anerkjenne at det er mennesker som trenger litt ekstra og bry oss litt ? Tenk hvor mye et smil kan gi deg i løpet av en dag. Litt ekstra omtanke og kjærlighet kan forandre hele dagen din. Og om du kan , hvorfor ikke gjøre det for noen andre og ? De trenger det. De trenger deg og at du bryr deg. Små små ting kan bety så mye.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s