Du var med meg i sorgen

«Trenger du ei hånd å holde i, så kan du holde i min. Er sorgen din, så er sorgen min. Vi kan stå sammen vi.» Ukjent.

I dag var Mamis siste reise og det diktet over sier det meste om dagen i dag. Jeg er så takknemlig og rørt over alle som møtte opp og var der. Ikke bare for Mami sin skyld, men også for min skyld. Venner som knapt har møtt ho, men som vet hvor mye ho betydde for meg. Venner som bare er der og som utgjør en trygghet som jeg ikke har ord for. Venner som er familie og familie som er venner. Å ha de viktigste rundt deg når ting er trist og leit er en så utrolig god følelse.

At noen setter seg ved siden av deg uten at du ber om det.. #denfølelsen

Det har vært to tøffe uker og det er vanskelig å miste noen som man er så glad i. Noen som har vært en bauta og som man er vant til å ha rundt hele livet. I 41 år har du vært en av mine favorittpersoner og en trygghet som er vanskelig å forklare. Og uten at jeg trenger å si så mye , så møtte folk opp fordi de vet det. Takk for alle klemmer , telefoner, blomster og gode samtaler siste ukene. Det er utrolig godt å være samme noen i sorg og det gjør det litt lettere når flere tilbyr seg å bære litt av tyngden. Ekser og venner og barn som slipper alt de har i henda fordi de vil være med. Jeg er så utrolig stolt av alle som har vært rundt meg nå.

Begravelsen ble fin og verdig og jeg sier som jeg sa  i begravelsen. Du har reist fra oss her , men hjertet mitt reiser du aldri fra kjære Mami. Alt du har lært meg , skal jeg alltid ta vare på. Selv den tøffeste dama mykner fullstendig av kjærlighet og jeg er så glad for at du har vært min bestemor.

Det er så viktig for meg å fortelle om Mami. Hun hadde Alzheimer og fikk det ganske tidlig . Men allikevel har hun vært den samme for meg hele veien. Vi må aldri glemme at de er dem samme uansett sykdom. Uansett forandring. Selv om de glemmer deg, så glem ikke dem. Glem ikke livet deres sammen og glem ikke kjærligheten. La den vare livet ut. Respekter hverandre såpass at man er tilstede livet ut.

Det er mye sorg og tristhet med sykdom, men det er livet. Ingen av oss vet hva livet vil bringe og hva som kan ramme og når. Lev hver dag men lev også sammen med de som er syke.

Mami var ikke Alzheimer. Hun levde med Alzheimer. Og det gjorde vi alle sammen. På godt og vondt . Men følelsene mine har vært de samme hele veien og jeg er så takknemlig for hvert eneste år , både med og uten sykdom. Stå sammen i sorg hele veien , i alle livets faser.

Det kan være trist , Det kan være vondt , men det er livet ❤

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s