Gammel og ensom..

I disse dager rullerer det flere artikler på facebook om ensomme eldre som skulle gitt så mye for om noen tok de med på tur. Og «alle» deler og «alle» er enige i at dagens eldre ikke skal ha det sånn. Og det er jeg enig i. Men er det sånn ? Og hvem skal ha ansvaret for det ? Er det det offentlige eller er det kanskje familien som må trå til litt mer ?

Jeg kan bare snakke for min bestemor som tilsammen nå har vært nesten 5 år på sykehjem. Hun hadde Alzheimer og hun satt i rullestol siste tiden. Allikevel ble hun tatt med på turer arrangert av sykehjemmet. Jeg var helt stum av beundring da det satt to pleiere med en haug pasienter hos bakeren her nede. Hver onsdag kommer ungdomskolen som har et valgfag som heter innsats for andre. Oppå der så finnes frivillighetssentralen og diverse andre hjelpe organisasjoner som vil bidra til økt livskvalitet hos mennesker som trenger det. Jeg kjenner ikke igjen beskrivelsen av dagens helsevesen.

Ja vi er et helsevesen, men er det da sånn at familien skal frasi seg alt annet enn et lite besøk innimellom ? For det ser vi mye av vi som jobber i helsesektoren. Pårørende som har lest seg gule og blå på hva sitt syke familiemedlem har krav på. Har rett på men kanskje ikke alltid ønsker selv. Og hva er helsevesenets oppgave og hva er pårørende sin rolle oppe i det hele?

Alle har ikke familie og der må vi sette inn tiltak som trengs for at denne personen skal ha det best mulig. Men de fleste har noen som er glad i dem. Og om jeg skulle vært eldre og syk , så er det ingen jeg heller ville gått på tur sammen med, enn med noen jeg er glad i. Del litt på ansvaret. Barn og barnebarn og kanskje oldebarn. Ta en dag hver , lag en middag og gå en tur. Dra på shopping. Gjør litt av det dere ønsker han/hun skal få oppleve på sine eldre dager . Og la personen oppleve det med dere.

Det er ikke det samme å gå på tur med et helsepersonell i arbeidstøy som med en man er oppriktig glad i og har delt mye med.

Vi kan ikke forvente at barnehage og skole skal oppdra barna våre og at helsevesenet skal ta over all ansvar av våre eldre. Et sånn samfunn vil man vel ikke ha ? Tenk så godt ting kunne fungert om samarbeidet mellom hjem/Pårørende og det offentlige hadde vært bedre ?

Så i steden for å bruke så mye tid på å klage over mangel på ditt og datt, bruk den tiden på å være sammen med dem isteden. Lag litt andre prioriteringer kanskje ? Barnebarn og oldebarn har godt av å være med og de har godt av å lære seg å ta vare på hverandre. Det er altfor mye egoisme i dagens samfunn hvor man skal finne tid til alt hele tiden. Også ender det med at tiden går så fort at man glemmer hva som betyr noe.

«Alle disse dagene, ikke viste jeg at det var selve livet »

Det kommer en dag hvor de ikke er her mer og da er det lett å tenke over alt man skulle gjort. Men da er det for sent !

Tiden vår kan ikke være så viktig at vi ikke kan dele den med de vi er så glad i…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s