Hvordan finner man seg selv?

Og hvordan vet man at man har mistet seg? Hvordan plukker man opp seg selv? Og går det?

Jeg trodde ikke helt at jeg hadde evnen til å gå i kjelleren, men det har jeg skjønt at jeg har . Og så har jeg gode venner som plukka meg opp. Selv om jeg egentlig bare hadde lyst å bli der nede så hørte de ikke på det. Og jeg tror jeg mista meg selv litt. Eller at jeg i utgangspunktet ikke helt fant meg kanskje ?

Men jeg fant han her da 🥰❤

Det har vært mye følelser de siste 5 åra og livet har forandret seg litt. Fra å ikke våge å være seg selv , til å leve hver dag som den jeg er. Det er jo fantastisk deilig, men samtidig en stor omveltning. Og uvant å kjenne på alle følelser. Litt skummelt å føle så mye. Litt tryggere å ha en mur og å beskytte seg mot sånn som kan rive deg ned. Men det er jo ikke livet det. Og jeg tror at for å ha det bra med deg selv, så må man oppleve dårlige stunder og .

Jeg tror at alle har dårlige dager og at det er noe i ordtaket » det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det». Bruk de som er glad i deg når veien føles ut som om den er borte. Familie og venner. Jeg har erfart at de som er glad i en vil hjelpe.

Og livet er jo ikke bare smil og latter. Det er nedturer, sorger og kjipe dager hvor man ikke alltid vet grunnen til at man har det kjipt. Og skal det ikke være sånn ? Det gir oss kanskje litt tvungen tid til å tenke på oss selv litt ? Og det tror jeg er lurt. For å ha det bra med andre så er det viktig å ha det bra med seg selv. Være glad i seg selv. Kanskje det er noe som kommer med alderen? En større aksept for hvem man er og en trygghet at det er greit. Selv om man ikke alltid følger den «normale» sti.

Trygve Skaug.

For egentlig så har vi vel selv de redskapene vi trenger for å plukke oss opp . Det kan bare ta litt tid å finne dem…