Norge må våge å si NEI!

Nei til homoterapi.

Nei til overgrep mot homofile !

Jeg har fulgt med nøye på dette siden jeg oppdaget at dette var en form for terapi for noen måneder siden. Jeg trodde faktisk det ikke eksisterte så mye av det, men desverre så tok jeg feil. Dette lever i beste velgående i Norge, med lovens velsignelse. Og det må det bli slutt på. 10 desember skal dette opp i Stortinget og jeg skal gjøre hva jeg kan for å forklare Norge hvorfor dette er helt forferdelig å en gang tenke at dette skal være lov.

Homoterapi betyr helt enkelt at vi ikke er bra nok som vi er . Vi er ikke verdt det samme. Vi må fikses på før vi er likeverdige. Jeg sto fram som voksen og jeg er veldig glad for at jeg ikke støtte på noen sjelesørgere som skulle fortelle meg hvor feil dette var og at jeg skulle leve i Sølibat resten av livet. For usikker og redd som jeg var så vet jeg ikke om jeg da noen gang hadde våget å være meg selv.

Da hadde jeg kanskje ikke hatt dette smilet og den tryggheten jeg har i dag…

Konverteringsterapi , homoterapi eller sjelesorg. Det virker som de alle mener det samme. At alle homofile skal hjelpes til å bli heterofile. Ved hjelp av bønn, eksorsisme og psykisk terror over tid hvor «offeret» kan bli straffet for å se mennesker av samme kjønn. Og dette utøves helt ned til 10 års alder.

Jens Fredrik Brenne sier at «Gud ikke liker homofile» men jeg tror du drar med deg mange i det sitatet som ikke er enig med deg. Kirken går i Pride og kirken vier likekjønnede. Jeg tror mange kristne blir fornærmet av å bli dratt med i dine standpunkt. Heldigvis.

Hva tror dere det gjør med et usikkert sinn? Og mener dere at det er frivillig? Hvis alle dine nære og de du kjenner mener at du ikke er normal, så vil man vel tro det selv også. Men er det riktig? NEI! Norge kan ikke si ja til at dette skal være lovlig. Det er forbudt i så mange land så her må Norge ta til vettet også. Jeg kan ikke skjønne at det skal opp til vurdering engang.

Det her skremmer mennesker til å være inni skapet. Det skremmer unge mennesker og traumene de får påført med en sånn type «sjelesorg» kan ødelegge de for resten av livet. Jens Fredrik Brenne mener det er et valg , og det kan jeg ikke forstå at noen tror.

Hvis det er valg, hvorfor velger man så mye usikkerhet og lidelse for seg selv? Hvorfor skal man da velge alle de vanskelige følelsene ? Tror du , Brenne, at ikke alle vil føle seg godtatt og elsket ? Tror du ikke at det er å, som du sier, være normal de fleste da ville valgt ?

Det anbefales å starte homoterapi i 17 års alderen. I den mest sårbare alderen velger dere å fortelle den ungdommen at han/hun ikke er bra nok. Det er en synd og det må fikses på. 17 åringen må fikses på og kan ikke hverken føle eller tenke det den gjør.

Og man lurer på hvorfor pride er viktig ??

Jeg er en som får Kjell Ingolf Ropstad til å grøsse pga familien min og jeg er en som Brenne syns synd på. Jeg er lesbisk og har 5 barn. Men jeg er voksen og trygg i meg selv og jeg har det bra med den jeg er . Jeg er stolt av hvem jeg er.

Og jeg håper alle de ungdommene der ute som er usikre på seg selv og hvem de er , ser oss som det går bra med. Som ser kjendisene som baner vei og stolte står fram og er åpne for hele verden. Som ser Morten Hegseth som fronter kampen mot homoterapi og ungdommen som jeg så inderlig håper tar kontakt med oss istedenfor å søke homoterapi.

Det er nemlig helt i orden å være deg selv. Du skal ikke gjemme deg og du skal ikke skamme deg . Du har verdi og du betyr mye.

Vær glad for at du har evnen til å elske og til å omfavne livet ditt. Ditt liv er bare ditt liv. Og jeg er ganske sikker på at for hver enkelt som ikke syns noe om at du er homofil, så er vi så mange fler som heier.

Det er ikke verre enn det

Gammel og ensom..

I disse dager rullerer det flere artikler på facebook om ensomme eldre som skulle gitt så mye for om noen tok de med på tur. Og «alle» deler og «alle» er enige i at dagens eldre ikke skal ha det sånn. Og det er jeg enig i. Men er det sånn ? Og hvem skal ha ansvaret for det ? Er det det offentlige eller er det kanskje familien som må trå til litt mer ?

Jeg kan bare snakke for min bestemor som tilsammen nå har vært nesten 5 år på sykehjem. Hun hadde Alzheimer og hun satt i rullestol siste tiden. Allikevel ble hun tatt med på turer arrangert av sykehjemmet. Jeg var helt stum av beundring da det satt to pleiere med en haug pasienter hos bakeren her nede. Hver onsdag kommer ungdomskolen som har et valgfag som heter innsats for andre. Oppå der så finnes frivillighetssentralen og diverse andre hjelpe organisasjoner som vil bidra til økt livskvalitet hos mennesker som trenger det. Jeg kjenner ikke igjen beskrivelsen av dagens helsevesen.

Ja vi er et helsevesen, men er det da sånn at familien skal frasi seg alt annet enn et lite besøk innimellom ? For det ser vi mye av vi som jobber i helsesektoren. Pårørende som har lest seg gule og blå på hva sitt syke familiemedlem har krav på. Har rett på men kanskje ikke alltid ønsker selv. Og hva er helsevesenets oppgave og hva er pårørende sin rolle oppe i det hele?

Alle har ikke familie og der må vi sette inn tiltak som trengs for at denne personen skal ha det best mulig. Men de fleste har noen som er glad i dem. Og om jeg skulle vært eldre og syk , så er det ingen jeg heller ville gått på tur sammen med, enn med noen jeg er glad i. Del litt på ansvaret. Barn og barnebarn og kanskje oldebarn. Ta en dag hver , lag en middag og gå en tur. Dra på shopping. Gjør litt av det dere ønsker han/hun skal få oppleve på sine eldre dager . Og la personen oppleve det med dere.

Det er ikke det samme å gå på tur med et helsepersonell i arbeidstøy som med en man er oppriktig glad i og har delt mye med.

Vi kan ikke forvente at barnehage og skole skal oppdra barna våre og at helsevesenet skal ta over all ansvar av våre eldre. Et sånn samfunn vil man vel ikke ha ? Tenk så godt ting kunne fungert om samarbeidet mellom hjem/Pårørende og det offentlige hadde vært bedre ?

Så i steden for å bruke så mye tid på å klage over mangel på ditt og datt, bruk den tiden på å være sammen med dem isteden. Lag litt andre prioriteringer kanskje ? Barnebarn og oldebarn har godt av å være med og de har godt av å lære seg å ta vare på hverandre. Det er altfor mye egoisme i dagens samfunn hvor man skal finne tid til alt hele tiden. Også ender det med at tiden går så fort at man glemmer hva som betyr noe.

«Alle disse dagene, ikke viste jeg at det var selve livet »

Det kommer en dag hvor de ikke er her mer og da er det lett å tenke over alt man skulle gjort. Men da er det for sent !

Tiden vår kan ikke være så viktig at vi ikke kan dele den med de vi er så glad i…

Du var med meg i sorgen

«Trenger du ei hånd å holde i, så kan du holde i min. Er sorgen din, så er sorgen min. Vi kan stå sammen vi.» Ukjent.

I dag var Mamis siste reise og det diktet over sier det meste om dagen i dag. Jeg er så takknemlig og rørt over alle som møtte opp og var der. Ikke bare for Mami sin skyld, men også for min skyld. Venner som knapt har møtt ho, men som vet hvor mye ho betydde for meg. Venner som bare er der og som utgjør en trygghet som jeg ikke har ord for. Venner som er familie og familie som er venner. Å ha de viktigste rundt deg når ting er trist og leit er en så utrolig god følelse.

At noen setter seg ved siden av deg uten at du ber om det.. #denfølelsen

Det har vært to tøffe uker og det er vanskelig å miste noen som man er så glad i. Noen som har vært en bauta og som man er vant til å ha rundt hele livet. I 41 år har du vært en av mine favorittpersoner og en trygghet som er vanskelig å forklare. Og uten at jeg trenger å si så mye , så møtte folk opp fordi de vet det. Takk for alle klemmer , telefoner, blomster og gode samtaler siste ukene. Det er utrolig godt å være samme noen i sorg og det gjør det litt lettere når flere tilbyr seg å bære litt av tyngden. Ekser og venner og barn som slipper alt de har i henda fordi de vil være med. Jeg er så utrolig stolt av alle som har vært rundt meg nå.

Begravelsen ble fin og verdig og jeg sier som jeg sa  i begravelsen. Du har reist fra oss her , men hjertet mitt reiser du aldri fra kjære Mami. Alt du har lært meg , skal jeg alltid ta vare på. Selv den tøffeste dama mykner fullstendig av kjærlighet og jeg er så glad for at du har vært min bestemor.

Det er så viktig for meg å fortelle om Mami. Hun hadde Alzheimer og fikk det ganske tidlig . Men allikevel har hun vært den samme for meg hele veien. Vi må aldri glemme at de er dem samme uansett sykdom. Uansett forandring. Selv om de glemmer deg, så glem ikke dem. Glem ikke livet deres sammen og glem ikke kjærligheten. La den vare livet ut. Respekter hverandre såpass at man er tilstede livet ut.

Det er mye sorg og tristhet med sykdom, men det er livet. Ingen av oss vet hva livet vil bringe og hva som kan ramme og når. Lev hver dag men lev også sammen med de som er syke.

Mami var ikke Alzheimer. Hun levde med Alzheimer. Og det gjorde vi alle sammen. På godt og vondt . Men følelsene mine har vært de samme hele veien og jeg er så takknemlig for hvert eneste år , både med og uten sykdom. Stå sammen i sorg hele veien , i alle livets faser.

Det kan være trist , Det kan være vondt , men det er livet ❤

Det er en tigger i veien…

Jeg syns alltid det er trist å se tiggere. Om det er på gata , utenfor butikken eller på kjøpesenter og jeg bruker å gi det jeg kan. Sjelden penger men mat eller ting som varmer. Det er en dame fra Romania som sitter i nærheten av her jeg bor og ho traff meg veldig. Med så triste øyne og timesvis ute i regnet med en liten plakat hvor hun ber om hjelp. Hun sitter der som en ensom blomst eller et ensomt tre. Fargerik og smilende men smilet når ikke øynene hennes.

Ja jeg skjønner at det kan være kriminalitet. Jeg er ikke blind for det, men uansett årsak skal ingen måtte sitte timesvis i regnet. Og er det en «jobb» så må det være en av de kjipeste jobbene. Jeg har snakket litt med ho og på dårlig engelsk og med blanke øyne , så fortalte ho at ho hadde 2 små gutter i Romania. De aller fleste kommer hit for å bedre livssituasjonen i hjemlandet og for å prøve å skape et litt bedre liv for familien sin. Det kan være menneskehandel, det kan være organisert kriminalitet eller det kan rett og slett være en mamma som prøver å gjøre det hun kan for guttene sine. Men det har ingenting å si for meg. Det er et menneske som sitter på asfalten. Som er kald og som er våt. Og ingen skal behøve å ha det sånn. Men det er livet for så utrolig mange.

Jeg hekla votter til henne og hun ble så glad så nå er prosjekt votter til barna i gang. Det koster meg så utrolig lite men jeg håper det kan varme dem litt. Og samtidig sprer jeg litt regnbuer ovet landegrensene.

Mens jeg sitter hjemme i min varme stue så sitter hun der nede hver dag. I 7-8 timer uansett vær og det er så utrolig trist å tenke på. De fleste går rett forbi uten å se hennes vei. Kanskje vi er for vant til å se at de sitter der ? Og at vi har nok og ikke orker å ta inn mer smerte i verden?

Jeg har hørt folk si at de heller handler et annet sted for å slippe å gå forbi tiggere. Og da må det berøre noe tenker jeg. Noe som gjør at de syns at det er vanskelig å gå forbi. Men kanskje de i dag bare trenger at du ser dem? Et lite nikk og et lite smil ? Det kan vi vel få til alle sammen. Det krever ikke annet enn å åpne hjertet litt.

Jeg vet ikke. Men jeg vet det er så mye tristhet og sorg i verden at det ikke kan skade å gi bittelitt glede. Et smil eller et blikk. Et tegn på at vi som går forbi ser hu. Det må være så utrolig vondt å ikke bli sett og så liten man må føle seg. Kanskje vi bare skal åpne hjertene våre bittelitt og se litt rundt oss. Anerkjenne at det er mennesker som trenger litt ekstra og bry oss litt ? Tenk hvor mye et smil kan gi deg i løpet av en dag. Litt ekstra omtanke og kjærlighet kan forandre hele dagen din. Og om du kan , hvorfor ikke gjøre det for noen andre og ? De trenger det. De trenger deg og at du bryr deg. Små små ting kan bety så mye.

Høsten i regnbuens farger og mangfold

Jeg elsker høsten. Det er den fineste tiden på året hvor alle farger blir så mye sterkere. Mangfoldet i naturen minner meg om mangfoldet blandt mennesker. Hvor flott er det ikke at vi er så forskjellige og hvor heldige er vi ikke som kan leve sammen og bli kjent med hverandre på tross av legning og kultur og rase.

Farge og legning bør ikke ha noe å si. Det skal ikke ha noe å si. Men desverre så har det det enda. Det er altfor mye fremmedfrykt i Norge og altfor mye fordommer. Og alle typer minoriteter er utsatt. Noen ser det som sin livsmisjon å være bedre enn alle andre. Og fortelle andre at de ikke er bra nok og å fortelle andre at slik du er født, er ikke normalt.

Da må vi være sterke nok i oss selv til å overhøre dem kommentarene og vite at vi er bra nok. DU er bra nok. Du har lov til å være deg selv og den du er. Du har lov til å elske den som gjør deg lykkelig.

Og du har faktisk lov til å si fra når du opplever diskriminering og rasisme. Du har lov til å si at ;Nei dette godtar jeg ikke.

Vi er alle verdt like mye og vi er alle verdt det beste livet vi kan ha. Til å elske og til å tro på hvem eller hva vi vil. Man må ikke gå i den fella og tro at man vet best alltid. Det er så mye vi ikke vet om andre som kan være så berikende om man bare tør. Våg å elsk hverandre og våg å bli kjent. Våg å tråkk utenfor din indre krets. Kanskje livet vil bli bittelitt rikere ?

Jeg tror at det til syvende og sist er hvordan man behandler andre det står på. Man får igjen det man gir. Smil og respekt ønsker vi alle og gir man det bort så kommer det tilbake.

Ta med høstens farger litt inn i hverdagen og omfavn mangfoldet som er rundt oss hver dag. Kanskje dette er uka hvor du vil åpne opp for andre litt mer enn vanlig? Ta sjansen , jeg utfordrer deg.

#Gitid

I dag er bursdagen min 🤘41 hele år faktisk og feeling good.

I dag er også verdensdagen for psykisk helse. Og det rommer så mye.

#Gitid beskriver det så godt og det er noe vi alle trenger i livets ulike faser. At noen tar seg tid til oss. Ser oss og anerkjenner oss. Altfor mange sliter med ting man ikke kan se , og på et eller annet tidspunkt så er vi alle der. I større eller mindre grad. Hvor vi trenger at noen bruker litt tid på oss.

Altfor ofte hører man ; » det er bare psykisk» og til og med helsepersonell sier ofte det om pasienter. Jeg vet ikke hvorfor noen tenker at det er så mye bedre å ha en psykisk sykdom enn en fysisk… Begge deler er sykdom som kan hemme livskvaliteten til en person betraktelig. Og begge deler er like naturlig og normalt.

Å #Gitid til seg selv er viktig i en hektisk hverdag

Gi deg tid til å være deg selv, til å gjøre ting som føles bra. Gi tid til andre. Og ha en tilstedeværelse i alt du gjør. For å være tilstede akkurat her og nå er det eneste ekte. Det som har vært , har vært og det som kommer , det kommer. Men det som er livet , er her og nå.

Mange har tatt seg tid til meg i dag. Rørende gaver og meldinger og telefoner.  Og et fantastisk morgenbesøk fra mine to minste som kom med kake og tegning og «loddbok».

Jeg blir så rørt over at guttene og deres bonusmor tar seg tid til det her ❤ Kort sagt en fantastisk start på morgenen.

Psykisk helse er viktig og vi bør ta oss tid til å fokusere like mye på det som på vår fysiske helse. Det henger sammen. Ta oss tid til å legge vekk telefonen litt, til å se det vakre rundt oss og til å høre hva andre mennesker sier. Ta oss tid til at en klem kan vare litt lenger enn et sekund, ta oss tid til å bry oss om hverandre. Det koster så lite men det gjør så mye. Og det kan hende at akkurat i dag så er det noen som trenger din tid. Din tilstedeværelse.

Tid er penger, sies det . Og det må være det mest tullete ordtaket jeg har hørt. Tid kan hverken måles eller kjøpes med penger. Og det som betyr mest, det koster lite.

Trygve Skaug

Det må være målet for livet vårt. Og for å bruke opp hver millimeter av hjertet så må vi våge. Vi må våge å elske. Våge å bry oss og våge å ta ned beskyttelsen vi ofte omslutter oss med. Det gjør ingenting å være lei seg eller sint eller såret. Vi er utstyrt med følelser fordi de skal fortelle oss noe og fordi de skal brukes. Det er jo selve livet faktisk.

Så i dag, på verdensdagen for psykisk helse og på bursdagen min, Så ønsker jeg alt alle skal gi litt tid. Til en du er glad i eller til deg selv. Eller begge deler ❤bruk litt tid på det som gjør deg glad og i vater. Bruk litt tid på å gjøre noen andre glad.

Jeg er kjempetakknemlig over alle som har tatt seg tid til meg i dag.

Tur med den beste lille vennen er god bruk av tid for Hege i dag
Klem fra en 41 åring som setter stor pris på tid .

Vær sammen med dem som gjør deg glad

Ikke dem du føler du må imponere ..

Jeg syns det sitatet er så fint og så treffende i dagens samfunn. Og det speiler seg igjen litt tilbake til hvem vi lever for. Hvorfor er man så opptatt av hva alle andre forventer og ser i en? Skal vi ikke være litt mer opptatt av hvordan vi ser oss selv ? Og om noen ikke liker den vi er , så er vel strengt talt ikke det vårt problem?

Vær deg selv. Jeg tror du får det best da. Når du er den du selv kan stå inne for , og gjøre ting du selv kan stå inne for. Hvor mange ganger har vi ikke tenkt, hvorfor orker jeg det her ? Bare for at andre skal være fornøyd med den jeg er.

Vi mennesker er jo ikke like , og det er jo litt av gleden i det fantastiske mangfoldet vårt. At vi er så ulike individer som ønsker forskjellig og oppfører oss forskjellig. Om naboen kjøper ny bil så skal den andre naboen også kjøpe ny bil. Man skal ikke være » dårligere » enn andre på noen måte. Det har blitt et samfunn som higer etter status, til å ha det fineste huset og de dyreste klærne. Hvor man skal være sammen med de riktige folka og bli likt. Det er så viktig å bli likt . Men er det viktig å bli likt av alle ? Eller av dem nære du bryr deg om og er glad i. Bør man ha 3000 venner på Facebook for at det skal se bra ut ?

For en stund siden møtte jeg en face book venn på butikken som ikke hilste på meg , og som jeg heller ikke følte noe behov for å hilse på. Og da gikk jeg hjem å ryddet vennelista. Jeg bør ikke være fb venn med noen jeg ikke hilser på.

Det var i allefall en liten tankevekker for min del.

Lev  livet ditt så du er glad

Jeg har en stor hær av mennesker jeg er så utrolig glad i rundt meg. Familie, venner og kollegaer som gjør meg oppriktig glad. Og det er det som teller.  Jeg har fått mye spørsmål og rynker på panna av andre fordi jeg velger å leie et hus og fordi jeg ikke har bil. Men jeg bor på drømmeplassen min og ville ikke bodd noe annet sted. Jeg kommer meg dit jeg skal og jeg har det bra. Så da er det vel ikke så nøye hva andre mener jeg burde hatt … Jeg er glad i ekte mennesker. Mennesker som er seg selv . Som gir av seg selv og gjør meg glad. Og jeg er heldig som har så mange av dere. Noen treffer jeg ofte , noen sjeldnere, men felles er at det er alle mennesker jeg kunne ringt til om jeg trengte noe ekstra. Og dem kan ringe meg, når som helst. Og som får meg til å le og smile kun fordi de er seg selv

En god tur med en god venn er aldri feil

Konklusjonen min i dag er ; Å være glad er undervurdert. Så gjør mer av det som gjør deg glad❤

Er det typisk norsk å mobbe ?

Det hagler inn med meldinger på innboksen min til bloggen. Flest hyggelige men det er masse som ikke er hyggelige også.

Det er alle hyggelige som jeg tar med meg videre. Og det er utrolig mange historier som rører meg sterkt.

«Er du en flatbanker «?

«Du skulle hatt k…»

«Brenn i helvete «

«Du smitter»

» Jeg tar livet av noen hvis barna mine blir homofile »

Dette er bare noen få utdrag av hva innboksen min inneholder om dagen.   Hva er det som gjør at noen sitter hjemme og tenker at det er helt greit å sende til en annen ? Jeg blir så perpleks og oppgitt over at det går ann. Alle er voksne mennesker og når jeg av nysgjerrighet leser profilene deres så er det vanlige folk . Med familie og mye av det samme som jeg har .

Lurer på om kjæreste , ektefelle og barn vet hva en av deres kjære sitter å skriver til andre ? Jeg er bikka de magiske 40 og bryr meg ikke nevneverdig. Jeg sletter og blokkerer og rapporterer det som er trusler . Jeg er trygg nok i meg selv. Men kjenner jeg blir ekstremt bekymra for de unge bloggerene og de andre unge engasjerte i Norges land. Det må da gå ann å si meningen sin uten å bli kalt for puledokke, flatbanker, soper osv.

Innboksen min minner meg så veldig om hvorfor jeg har den bloggen her Hvorfor jeg vil synliggjøre og ufarliggjøre. Det er så altfor mange som skriver til meg som har det vondt pga legningen sin og det er mange som skriver og snakker stygt om homofile. Det er desverre fortsatt et altfor stort behov. Mye større enn folk flest tenker. Og det er så utrolig trist. Men det minner meg om at kampen er verdt å kjempe. For hver melding så minner det meg på at det her er det riktige å gjøre.

ALLE bør kunne få være seg selv i Norge. Uten å bli hetset eller plaget eller mobbet eller utestengt. Og skal det noen gang bli slutt på mobbing så er det min generasjon som må starte med å tenke seg om. Mobbingen av Gretha Tunberg sier det meste. Så utrolig mange voksne mennesker som har mye stygt og nedlatende å si om den unge jenta. Det er greit å være uenig men det er veldig ugreit å være ufin. Ungene mine er også opptatt av den unge klimaaktivisten og jeg snakket litt med dem om dette og alle hadde fått med seg de stygge kommentarene hun får.

Niåringen min sier :» det er vel de voksne som egentlig skal lære oss åssen vi skal oppføre oss ? Jeg syns det er skikkelig dårlig gjort. Men kanskje de ikke har lært hvordan man skal oppføre seg»…

Tiåringen ( snart 11-viktig) sier : » Hvorfor skal noen snakke stygt om noen som vil redde verden ? Hvorfor må noen egentlig snakke stygt i det hele tatt?»

Er det ikke bedre å ta vare på hverandre ? Stå opp for ulikheter og engasjement.

Så begynn med deg selv. Om du er politiker eller den «vanlige mann i gata». Alle har et ansvar.

Vi alle har vel sagt noe engang som har såra eller gjort noen andre vondt. Uten mening eller med mening. Tenk på at det du sier , det kommer også barna dine til å si. Det du tenker , vil barna dine tenke og holdninger går i arv.

Bruk litt vett og husk at du er et forbilde. Det er vi alle voksne. Det er noen som kommer etter oss og vi ønsker vel alle det beste for dem ?

La det ikke være typisk norsk å mobbe !

Det tror jeg det gjør. Alltid.

Grip dagen og ta sjansen på å være deg !

Vi lever nå. Gjør det beste ut av dagen og lev som du ønsker å leve.

Her nytes livet

Jeg jobber med døden og reflekterer ofte over hvor fort et liv kan være over. Hvor fort ting kan snu og hvor hverdagen som vi kjenner , ikke er sånn vi kjenner den lenger. Hvor mye vi tar for gitt , og hvor mye i hverdagen vi glemmer å sette pris på.

Jeg jobber på en lindrende enhet og jeg studerer kreftomsorg og lindrende ved siden av. Altså mye alvorlig sykdom og død. Og desverre ikke bare eldre mennesker som er mette av dage. Vi vet virkelig ikke hva livet bringer og noen ganger kan det slå oss helt av banen. Og enda viktigere blir det å leve mens vi lever . Og for å gripe dagen så tror jeg vi må alle ha i bakhodet at vi én gang skal dø. Det her er livet vi har fått utdelt. Gjør det beste ut av det og ta vare på de små øyeblikk. Og er du skjult homofil eller lesbisk eller lever på en løgn av en annen grunn så tenk over hvem du lever for. Lever du ditt liv for alle andre eller for deg selv? Du får så utrolig mye mer ut av livet ditt ved å være tro mot deg selv og ved å være den du er innerst inne.

Jeg har vel aldri følt så mye som etter jeg ble åpen om hvem jeg er. Jeg har aldri vært så sårbar før heller , men det er jo en følelse ved å leve det og. Det er godt å kjenne at en lever med absolutt alt av følelser livet har å by på. Og for å kunne ha det skikkelig bra så tror jeg kanskje man må ha kjent på det kjipe og. For lettere å sette pris på alt det fine i livet.

Det har vært en lang vei å komme ut , men nå er jeg meg. Og det holder det. Ha en strålende høstferie og nyt alle fargene i naturen og verden ellers. Mangfold er fint og det er faktisk rom for at du kan være akkurat hvem du er .

Fredagsklem fra meg 💗

Skam  dere! Jeg blir så utrolig provosert .

Kommentarfelt Nok engang.

Hva er det som driver voksne mennesker til å skrive det de gjør på Facebook og i kommentarfelt?

Jeg snakker nå om saken om den unge ivrige Gretha Tunberg som tør å stå for det hun mener og kjemper for at jorden skal bli et bedre sted. Hun kjemper for en trygg fremtid for seg selv og hennes generasjon. Hun ser hva vi ikke ser. Det er mer natur katastrofer og det er mer ekstremvær, og det er noe som bør skremme de fleste litt.

For to uker siden

En ting er saken. Det skremmer meg. En annen ting er hvordan voksne folk får seg til å mobbe en ung jente. DET skremmer vannet av meg. Hvem skal ungdommen vår støtte seg til om det er dette de får til svar? Folk beskylder foreldrene for omsorgssvikt og sier de styggeste ting om den 16 år gamle jenta som jeg ikke engang vil gjengi.

SLUTT Å MOBB!

Det er folk som har levd litt som skriver det verste . Mennesker med erfaringer som bør vite bedre. Som med sine erfaringer i livet bør vite at ord sårer og som bør ha sett viktigheten av å være snille mot hverandre. Hvor på veien stoppet det ? Hvor i all verden lærte dere at dette er greit ? Og hvordan rettferdiggjør dere det for dere selv?

Ungdommen vår er flott . Ta vare på drømmene deres og ta vare på engasjementet deres. De skal opp og fram og de ønsker en fremtid best mulig og det bør vi være store nok til å la dem få. Vi bør være stolte!

La oss hjelpe dem å bevare det vakre vi har isteden

Jeg blir så sint , så provosert og så utrolig lei meg. Det her er mobbing folkens. Ren skjær mobbing. Og jeg fatter bare ikke hvordan i all verden mediene kan tillate at dette blir stående. Skam dere! Verden blir bare skumlere og skumlere og det er ikke naturkatastrofer og terror jeg tenker mest på nå. Det er den vanlige mann i gata som tydeligvis ser det som sin oppgave å plage og snakke nedsettende om andre. Som fyrer opp under alle diskusjoner og som ser ned på alle andre. Som tror man kan skrive hva man vil og at alle andre bare får godta det.

Men du ? Har du tenkt tanken på at det kanskje ikke er du som har rett denne gangen ? Og uansett om du skulle ha rett så har du ikke lov til å snakke om andre på den måten.

Gretha og mange andre unge , har åpent øynene og gjør noe med verden vår. Og tro det eller ei , Men det kommer faktisk deg til gode og. Jeg heier på dere unge og dere har fått meg til å tenke gjennom småting som kan gjøre en forskjell. Jeg heier og står bak dere , og det er det utrolig mange som gjør. Det er dem dere skal legge merke til.

Så med litt inspirasjon fra et fantastisk forbilde , Sofie Frøysaa……

Som Sofie Frøysaa , viser jeg fingeren til alle dere som mobber de som gjør noe for miljøet. 🖕Som mobber de som er mindre enn dere. 🖕