Til ungdommen

Livet suger noen ganger. Det kommer dager i livet ditt hvor du egentlig bare vil sove, og som du vil låse døra og bare ha det kjipt. Det kommer til å skje dere alle. Dager hvor det å våkne opp føles som å våkne til et mareritt istedenfor av et. Hvor det enkleste er å sove og drite i resten av verden. Det kommer dager du vil være så lei deg at det føles helt uoverkommelig og det kommer dager da alt kjennes meningsløst.

Da bør du finne frem din hær.

Og forvent ikke at livet skal gå på skinner, for det gjør det absolutt ikke. Ikke for noen. Det vil bli kjærlighetssorger , det vil bli dødsfall og det vil bli vanskelige dager med venner , skole og jobb. Men du kommer deg gjennom.

Selv om det ikke føles sånn , så kommer du deg gjennom. Ha tro på at du gjør det og bruk din hær for alt det er verdt. Charlie er en vidunder medisin for meg og den klønete , rampete valpen min får et smil på selv de mørkeste dager.

Jeg har vært så dårlig på å bruke folk som er glad i meg. Jeg har ikke ville være sårbar eller svak for noen og det har kosta meg noen vennskap opp gjennom. Jeg har skjønt nå at de som er glad i meg, gjerne vil stille opp for meg og gjøre hverdagen litt lettere når ting er kjipt og leit. Og det hjelper så mye. Jeg elsker diktene til Trygve Skaug og syns det her sier så mye.

Det er alltid noen som vil ta vare på deg. Men da må du våge å si at du ikke har det så bra. Du må våge å slippe maska og ta i mot.

Det hjelper med en klem og et smil. Og det hjelper å tenke på andre ting. Om ikke annet for en liten periode.

I dag er det så mange som sliter psykisk , som får en smell og som er langt nede.

Kanskje man skal senke forventningene til livet litt ? For å leve , å fullt ut leve er å kjenne på alt av følelser. Og for å virkelig ha det bra tror jeg man også må kjenne på de følelsene som ikke er bra. Og din historie er din. Det er ikke noe oppskrift på sorg og savn, du må gjøre det som faller deg naturlig og du må ta tiden det trenger for deg. Og det kan være like ille å miste et dyr , som en venn eller kjæreste eller et familiemedlem. Sorg og tristhet kommer og jeg tror det på en måte må omfavnes litt det og. Livet siler desverre ikke ut de kjipe tingene. De kommer. Og da gjelder det å ha mennesker rundt deg som finner deg når du en periode mister deg selv.

Det finnes folk som vil løfte deg opp når du faller og som vil plukke sammen bitene av deg sånn de der ment til å være. Det finnes folk som forstår puslespillet deg.

Og som får deg til å le når du ikke engang tror du klarer å le.

Og de menneskene skal du ta vare på ❤

Livet er flott på mange måter og opplevelsene står i kø. Det vil være glede, latter , kjærlighet og moro. Men det vil også være sorg og savn og tristhet. Så gjelder det bare å ha redskapene du trenger for å komme igjennom. Og det gjelder å klare å ta i mot en klem. Det vil nemlig alltid være noen som bryr seg.

Kommentarfelt viser behovet …

I dag delte Den norske kirke en støtte til Pride og at de selv skal gå i toget i Fredrikstad i August.Av kommentarene under så blir jeg nesten skremt . Ikke nesten heller forresten. Jeg BLIR skremt.» Pride er en forherligelse av pervertert sex «» Gud skapte mann og kvinnen , og ga dem ansvar for å forplante seg » ( noe som forøvrig minte meg litt om handmaids tale )»Trist når kirka ikke lenger står for det som står i Guds ord, men det som er politisk korrekt».»Jesus elsker alle syndere men hater synden»»Gud gråter «Jeg trengte et glass vin for å lese alt . Og jeg merker meg selvfølgelig at det er flest gode kommentarer men dem andre går heller ikke å se bort i fra. Jeg er voksen og selv jeg blir lei meg av å lese dette.Hva i alle dager er det som er så galt med kjærlighet ? Er det ikke nok ondskap i verden ? Jeg håper virkelig barna til de som skriver det her , (hvis noen av dem er homofile), har noen andre voksne personer rundt seg som elsker dem ubetinget. Det er ikke greit å la barn og unge gå rundt og tro at dem synder kun ved å være seg selv. Skremsel om å komme til helvete etc. Det skaper så mye sorg og utrygghet.Så til dere som leser og reagerer på det her : Tell de positive i steden og se hvor mye støtte som finnes. Jeg tror kjærligheten vinner ….uansett !🧡Its only love you know 🧡

Intervjuene fortsetter …

Jeg holder jo som sagt på med en bok og har blitt helt rørt over alle som vil bidra. Det er mange ivrige sjeler som vil bidra til at homofile får like rettigheter som alle andre og lik behandling. Mange som vil bidra til å ufarliggjøre.

Tidligere i år intervjuet jeg mange, både kjente og ukjente og holder fortsatt på. Det som rører meg mest om dagen er eldre homofile og eldreomsorgen og det faktum at mange faktisk går inn i skapet igjen på sine eldre dager. Og episodene som har vært i media om homofile eldre som opplever at enkelte som jobber i helsevesenet faktisk ber om fritak for å gå til de. Derfor må kunnskap ut. Historier må ut.

Jeg traff Tore Petterson på Grünerløkka tidligere i år og for en person😍 Han er, med hånda på hjertet, en av de nydeligste personene jeg har møtt. Så ekte og med så mye omsorg for de rundt seg. Tore mener mye og har et meget smittende engasjement. Han jobber blant annet for å få bedre skole, få empati inn i skolen og han gir kunnskap til de som arbeider med barn og jeg syns alle voksne i Norge bør høre på foredraget hans . Det er hos oss voksne holdningsendringer må starte. I boka mi så forteller han hele historien om hvordan det å stå fram som homofil var for han.

Samme helg fikk jeg også et ja fra Finn Schjøll. Han ville også bidra. Og herr Schjøll var som en blomst selv. En fargerik fyr med glimt i øyet og med ord som kom rett fra leveren. Og fra hjertet. Han er vel antagelig den første åpne homofile kjendisen her til lands . Det gjorde inntrykk å treffe han og jeg er så glad for at de alle vil være med. Ved å dele sin historie så kan det bidra til at andre kan få det lettere.

Det har vært mange intervjuer og mange ulike personligheter. Fra den yngste til de eldste. Fra kjente til ukjente , men alle like viktige. Mye fine historier og noen triste historier.

Jeg tror, for at vi skal unngå at homofili er så spesielt , så må det holdningsrettet arbeid til. På skole og i all utdanning generelt. Spesielt i helsesektoren. Det er ingen hemmelighet at mange homofile og lesbiske føler seg ensomme og kanskje da spesielt de eldre som har vokst opp med ekstreme holdninger. Det er fortsatt vanskelig for mange å være åpen homofil. Det er fortsatt mange som blir trakassert og det er ennå en lang vei å gå.

Derfor vil jeg så gjerne synliggjøre og ufarliggjøre så godt jeg kan . Og det må starte med de yngste så verden kan bli et bedre sted når de vokser opp.

Kampen er på langt nær over ❤🧡💛💚💙💜

Noen tanker om de siste ukene..

Etter å ha blogget i kun to mnd , så får jeg virkelig bekreftet behovet. Jeg har blitt intervjuet i ulike aviser og nyheter og fått utrolige mange meldinger som har rørt meg dypt. Og nå som de siste ukene begynner å synke inn litt så føler jeg for å si noe om det.

Jeg blir egentlig både glad og litt trist over responsen. Glad for å nå fram og veldig rørt og glad over at det jeg skriver betyr noe for noen.

Samtidig så blir jeg litt trist over at det fortsatt er så «spesielt» å være lesbisk. At det er en forsidesak at fembarnsmoren har kommet ut av skapet 🤔

Det har tatt helt av og en stund sto ikke telefonen stille. Jeg har bevist ikke lest så mye kommentarfelt , men meldingene jeg har fått privat har gjort et stort inntrykk på meg. Fra unge til eldre som sliter med å stå fram. I Norge i dag. I 2019. Mennesker som takker meg for at jeg er en synlig stemme i tankekaoset de er igjennom. Og folk som sliter seg gjennom hverdagene med å prøve å være en annen enn den de er.

Det gjør meg så utrolig trist og om jeg kan bidra med noe for noen så er det verdt at jeg selv deler min historie. Men for å nå fram til de som trenger det , så trenger jeg deres hjelp. Jeg trenger hjelp til å få delt bloggen min og da ber jeg selvfølgelig først mine gode venner ❤

Og mens vi fortsatt er litt inne i Pride tider så vil jeg fortelle litt om hvorfor jeg velger å være åpen og synlig.

Jeg Googla masse før jeg sto fram og jeg fant få ekte historier som jeg følte jeg kunne sammenligne meg med. Og jeg trengte noen positive historier for litt moralsk støtte. Og det er blant andre skeive man da gjerne søker kontakt, og kanskje litt svar.

Samtidig så har jeg et brennende ønske om å få mer kunnskap inn i barneskolen om ulike legninger så alle barn skal få føle at de hører til. Fra første klasse.

Det er som det sto så fint , en historie verdt å kjempe for. Og vi trenger fortsatt å kjempe. Vi må kjempe for barn og ungdom så de skal få det lettere. Kjempe for bedre holdninger og kjempe for retten til å være seg selv, og å elske den man elsker.

Hatkriminalitet og hverdagsmobbing er det fortsatt mye av, men jeg håper og tror at det er mest hverdagskjærlighet og hverdagshelter. For meg er en hverdagshelt en som tenker på andre , som er bevist sine holdninger og som er snill og respektfull ovenfor alle mennesker. En som hjelper opp istedenfor å trykke ned. En som kanskje viser at man er der uten alltid å måtte si noe. Jeg velger å tro at kommentarfeltene ikke viser majoriteten av Norge og at kjærligheten fortsatt er størst. Samme hvem man er glad i ❤🧡💛💚💙💜og jeg tenker å jobbe for at det skal fortsette. De siste ukene har virkelig bekreftet behovet, og jeg er både ydmyk, rørt og takknemlig ovenfor alle som velger å dele sin historie med meg.

Noen av historiene vil komme her på bloggen senere.

Tusen takk til alle som heier på meg, deler og som kommer med oppmuntrende meldinger og støtte. Dere er min hær ❤

«Happy pride , Kjære Ropstad»

Jeg har fått med meg at du ikke vil gå i paraden , fordi du føler du ikke kan stå inne for alt som foreningen FRI står for.

Dagen før dette så sier du ; » Det at jeg går i kirken, betyr ikke at jeg er enig i alt som sies og gjøres i tilknytning til kirken».

Og her falt jeg av litt. Går ikke det litt ut på det samme det da ? Fordi om du går i paraden , så vil det vel ikke si at du er enig i alt ?

Men hadde du deltatt så hadde du vist oss at vi har en barne og familie minister som støtter oss. Som respekterer mennesker og som er med på å kjempe for likeverd. Du er en offentlig person , en statsråd. Og du skal være et forbilde og en trygg havn for Norges unge befolkning.

Ved å delta hadde du vist at du ikke godtar diskriminering i Norge. Det er det vi kjemper for i paraden.

Likeverd og respekt.

Det går ann å vise respekt og støtte selv om man ikke er enig i alt . Det handler bare om retten til å elske hvem man vil.

Uansett så tar du et valg. Du tar et valg om å ikke delta. Og et valg får alltid ringvirkninger uansett. Det valget du har tatt, gjør at jeg tviler litt på om du er den rette barne og familieministeren. Når du så fint snakker om solidaritet og mangfold, så blir jeg litt i tvil om du virkelig mener det.

Det er ikke en fest vi ønsker deg med på. Det er en markering for at alle skal føle en tilhørighet. En markering for hvor langt vi er kommet og for hvor langt vi har å gå. Det er en markering for landene som utøver dødsstraff for å være homofil og det er en støtte til mennesker som hver dag er livredd pga legningen sin.

Som en mamma til fem så hadde jeg satt stor pris på om du hadde vist deg som et trygt og sterkt forbilde og vist ungene at de har Norge i ryggen uansett hvem de måtte forelske seg i .

Her har du med handling , mulighet til å vise at du er en statsråd for alle.

Det er bare kjærlighet , Ropstad. Og det kan vi vel være enige om at verden trenger mer av …

Wow .. Jeg er helt stum etter denne helgen …

I går ble intervjuet med KK publisert og jeg er helt overveldet over all respons fra både kjente og ukjente. Jeg blir så ydmyk og takknemlig og rørt og har allerede fått noen meldinger om at det jeg skriver betyr noe for noen. Det er helt vanvittig til respons og jeg vil si tusen takk til alle som har delt og kommentert innleggene mine.

Så mens jeg sitter her ved vannet og gjør jeg meg noen tanker over dagen så føler jeg at dette virkelig gir meg motivasjon til å fortsette. Om en kan finne litt hjelp i min historie så er det verdt alt. Og bloggen min er så ekte den kan bli. For å fortelle min historie som den er så må jeg være ærlig.

Og vi må ikke glemme å kjempe. Det er fortsatt så utrolig mange vi må kjempe for. Og når vi nå har gått inn i PRIDE uka så må vi ikke glemme. Vi må stå opp for alle som ikke klarer eller kan eller tør å stå opp for seg selv denne uka. Og vi må samtidig feire hvor langt vi er kommet.

Vi MÅ ikke glemme alle som blir trakassert for legningen sin. Det er så mange og jeg får ikke sagt nok hvor viktig det er. Møt opp og vis din støtte. Sammen kan vi endre så mye. Og vi som er så heldige å bo her vi bor .. Vi må mobilisere det vi kan og stå opp for de som ikke kan.

Og jeg har en drøm om at alle tør og kan være seg selv. Det er så godt og det gir en så utrolig ro i sjela. Ingen kan dømme deg for å være deg selv. Velg å la deg ikke bli dømt. Velg deg et liv som gjør deg lykkelig og velg deg kjærlighet .Det er faktisk flest mennesker som vil deg vel og det er dem som er viktige i livet ditt. Tore Petterson sier , Finn din hær!! Og det er så viktig!!! Finn din hær av mennesker som bryr seg om deg. Vi er så heldig som bor i Norge, men likevel er det mange her som har det tøft med å være åpen om legningen sin .Men har du de du trenger rundt deg , så holder det.

I dag tok Fredrikstad blad kontakt og jeg hoppet i det . Artikkelen kan du lese her .

https://www.f-b.no/nyheter/fredrikstad-pride/pride/fembarnsmamma-hege-40-levde-som-heterofil-til-hun-var-35-na-er-hun-kamplysten/s/5-59-1521695

Velg å være deg selv for din egen del og for familien din. Ingen er tjent med at noen lever på en løgn. Mangfold er fantastisk og mennesker er fantastiske. Vi er faktisk født sånn så det er på tide å hylle hvem vi er. Vær glad i hverandre, ta vare på hverandre og ha en strålende pride uke ❤🧡💛💚💙💜